Siggi Loftsson - Det Sovende Fjellet Lyrics

En fullmånekveld ved en demning på fjellet
Med henslengte staver og ski
Med lykter som hadde blitt gjemt i snøkuler
Og snømenn som fikk sine liv
Skyer som ville kun flyga forbi
Og vinden som søvnig glei sammen med de
Fjellet som sov, en kveld som var vår, laget for oss.

Månebelyste snø
Lyden av gnister fra et lite bål
Røyken som aldri bestemte seg helt
Kor hen den sko gå

Snøen var ei dyna for fjellet
Et utsøkt møbel for oss
Når alt er blitt grått, når for mye slår feil
Er eg der med deg igjen
På det sovende fjellet

En skinnfell i snøen og du
Noe godt vi kunne holde i en ledig hånd
En spøk som fikk deg til å le
Som gjorde deg nysgjerrig på meg
Det spørrende smilet i lyset fra bålet
Som lekte med skyggene vår
Dampen fra pust som blandet seg sammen
Tiden ble glemt, og fikk lov til å gå

Snøen var ei dyna for fjellet
Et utsøkt møbel for oss
Når alt er blitt grått når for mye slår feil
Er eg der med deg igjen
På det sovende fjellet

Om du så på meg nå som du så på meg då
Og eg holdt deg nå som eg ville då
En kveld på en skinnfell i snøen den gang
Hånd i hånd med deg
En kveld som jeg stadig tenker tilbake te

Månebelyste snø
Lyden av gnister fra et lite bål
Røyken som aldri bestemte seg helt
Kor hen den sko gå

Snøen var ei dyna for fjellet
Et utsøkt møbel for to
Når alt e blitt grått
Og for mye slår feil
E eg der med deg igjen
På det sovende
Fjellet måtte jo våkne
For at vår sko bli sommer igjen
Når alt er blitt grått og høst er forbi
Vil eg stadig vær der med deg
På det sovende fjellet